Nei, i dag skal kulden fordrives av en rett som gir varme i kroppen og glede i ganen. Og siden det er fredag må det være raskt og enkelt å tilberede. Og siden jeg er så fantastisk glad i Frankrike, så bør det være med et snev av fransk raffinement.
Og hva er vel mer fransk enn snegler?
Mitt forhold til franske snegler stammer fra et opphold i den vakre, franske Luberondalen for mange år siden. Vi var i den lykkelige situasjon at vi kunne ta et sabbatsår i Provence. Mellom travle jobber med lange arbeidsdager og mye reisevirksomhet og utenlandsjobbing i krevende roller bød, det seg plutselig en anledning til permisjon. Drømmen om "A year in Provence" ble virkelighet.
Mye av den tiden ble tilbrakt i leiet hus. På landsbygda, mellom vinmarker og oliventrær, lærte vi mye om livet på landet. Lærdommen strakte seg fra beskjæring av vinstokker, via olivenhøst, til å lage mandelolje, setting av valnøttvin og selvplukk av snegler.
Ved første antydning til høstregn var plutselig vinåkrene fulle av folk med plastposer. Det var tydelig at de plukket noe, men lite ante vi om hva. Nærmere undersøkelser og vennlige forepørsler avslørte snart at innhøstingen gjaldt snegler. Som krøp frem i vått vær.
Nå hadde vi jo tidvis hatt snegler på restaurantbordet før. Men altså ikke selvplukket. Du verden hva man kan lære.....
Dagens snegler er ikke selvplukket, men kommer allikevel fra Frankrike. På boks. Og serveres i hvitøkssmør med en raffinert vri.
Jeg kjøpte mine snegler og den franske Creme Fraiche hos Flaneur på Briskeby, men du finner som regel hermetiske snegler i medium godt utstyrte dagligvarebutikker. Og strengt tatt behøver du vel ikke bruke fransk Creme Fraiche. Den norske duger den og.
Men hvitvinen bør være fransk!




















For eksempel opplasting av sommerferiens mange foto. Et gjensyn med herlige late dager. Lange lunsjer, gode dufter og vakre farger. Solens spill gjennom løvverket en tidlig morgenstund. 




