KULTURELL PÅSKEPICNIC

Endelig er påsken nær. Torsdag morgen setter vi oss på flyet til Paris. For noen deilige dager med avslappet slentring i solfylte Parisergater. Sitte tilbakelent på en fortauskafè og nyte stemningen. Far vil en tur på fredagsmarkedet i Belleville, B. må innom Hotel des Invalides for å beskue rader med rustninger i alle størrelser og mor vil handle mat i Rue Montorgeuil. Og så må vi ha en middag på den bitte lille italienske restauranten. Før vi setter oss på TGV, hurtigtoget, som bringer oss til Provence på tre timer.

Der skal vi slikke livgivende solstråler, spise superfriske asparges, handle gode oster og vårens første jordbær på lokale markeder.

Nyte synet av store åkre med blomstrende morelltrær. Drikke en flaske god lokal vin, spise på favorittrestaurantene våre og virkelig nyte livet.

Hagen må ryddes, nye utestoler skal kjøpes. Vår lokale slakter skal få mange besøk. Alberts egenproduserte pølser er bare så gode. Og kalvekjøttet! Vi må ha kalvecarpaccio, med byens egen gode olivenolje, basilikum og parmesan.

Og så endelig, påskens høydepunkt!

Påskekonserten i La chapelle de l’Hermitage.

Vår lille landsby ligger ved foten av Luberonfjellene. Et vakkert område, en fredet regionalpark, med fantastiske turmuligheter. Her er du i hjertet av Provence. Fjell,villsvin, trøfler, vinmarker, olivenlunder og lavendel. Rett på oppsiden av landsbyen, på vei opp i Luberonfjellene, finner du Chapelle de l` Hermitage. Et stille tilfluktstred langt ute i naturen, bygget av munker på 1700 tallet.

Hver 2.påskedag har landsbyens kor konsert i kapellet. Og landsbybeboerne benytter sjansen til en kulturell picnic i vidunderlige omgivelser. Kapellet er lite, så de fleste av oss må nyte konserten gjennom åpne dører.

Finne en plass blant langs gamle steinmurer som varmes av solen, lytte til vakker musikk som innimellom overdøves av bienes ivrige summing og barnas glade lek.

Skue langt utover landskapet, snuse inn duftene av solvarm rosmarin og timian som vokser vilt i naturen. Glede seg over den sarte lillafargen på villtimian som blomstrer i disse dager. Rusle inn i kapellet og beundre den vakre intense blåfargen på veggen. Fargesatt av naturlige råstoffer og bevart gjennom århundrer.

En praktfull dag for picnic, og hva passer vel bedre enn en pai med provencalsk geitost!

Du trenger:

1 pakke filodeig
Smør til pensling

6 egg
1, 5 dl fløte
1,5 dl melk
Revet ost, 1 neve
Revet parmesan, som du synes
1 god bit purre
Kittmodnet geitost
( F.eks St. Maure eller Haukeli)
Cherrytomater
Frisk timian
Salt og pepper

Jeg lar mine tomater få et opphold på en time eller to i stekeovn på 100 grader. Da får jeg frem den søte smaken. Deler tomatene i to, har på litt salt, pepper, bitelitt sukker, et par fedd hakket hvitløk og en kvist rosmarin, før jeg ringler over litt olje. Langt opphold på lav temperatur i stekeovn. Og avkjøler tomatene før bruk.

Så til paien. Lag ferdig fyllet før du preparer deigen, den tørker fort. Kutt purren i tynne ringer som du surrer myke i smør. Visp sammen eggene, ha i melk og fløte, bland inn revet gulost og parmesan, Ha i purren. Smak til med salt og pepper.

Smelt smør. Pensle hvert enkelt filoark med smør før du legger det i en springform smurt med formfett. Legg arkene over hverandre, litt skrått, og la de henge over kanten. Dander kanten litt ved å brette arkene over hverandre. Trykk god tinn til kanten. Hell i eggeblandingen. Legg romslige skiver av chevre, tomater og litt frisk timian på toppen. Paien stekes på 200 grader i 40-45 minutter, eller til massen har stivnet ordentlig. Jeg dekker til deigkanten med bakepapir eller folie, den blir fort brun. Følg med og fjern mot slutten av stekingen slik at deigen der blir sprø. Avkjøl noe før du tar paien ut av formen. Smaker godt både varm og kald.

Og for de som ikke får med seg årets påskekonsert: Koret har julekonsert i kirken en søndag i august. Det er nemlig for kaldt i kirken i desember.

Velkommen til PROVENCE!

Og en riktig god påske til alle!

Smak av vår

Til tross for snøen som farget fredagen grå her i Osloområdet, nekter jeg å gi slipp på vårfølelsen. På balkongen stikker små påskeliljer sine gule hoder opp gjennom snøen. I entrèen står vårskoene oppstilt. De venter utålmodig på neste vårdag. Den brune vinterkåpen er skiftet ut med en lett ullkåpe i lekre rødnyanser. Til å bli glad av!

På kjøkkenet lages det mat med smak av vår. Og bordet dekkes med lyse vårfarger. På en liten rusletur på Majorstua forleden fant vi lekre lilla suppeboller. Sarte og vårlige i fargen.

De fikk bli med hjem og i går ble de innviet med delikat suppe.

Som A. laget inspirert etter en middag på restaurant Eik for et par uker siden. Herlig, lett og nyfiken i smaken.

VÅRGRØNN SUPPE MED TRØFFELOLJE

til 2 store og en litt mindre.

1 sjalottløk, finhakket

1/2 pakke frosne selskapserter

2 1/2 dl god kalvekraft, varm

1/2 dl fløte

salt og nykvernet hvit pepper

Trøffelolje

Sjalottløken surres myk og blank i litt smør. Ha i selskapsertene og la surre et par minutter. Hell over den varme kalvkraften og la koke inn noe. Ha i fløten og kok litt til. Kjør blandingen i hurtigmikser, eller miks i kjelen med stavmikser hvis du har, da får du så flott skum. Smak til med salt og nykvernet hvit pepper. Øs over i suppetallerkner, forsiktig så du beholder skummet.

Ha trøffeloljen på en skje og ringle noen dråper over suppen. Husk at trøffeloje har sterk smak, så det skal ikke mye til.

Server straks, og kjenn vårfølelsen!

Jordbærhjerter

Solen skinner. Den stråler inn gjennom kjøkkenvindu og skaper forventninger om deilige vårdager. Og gir meg lyst til å lage mat som hører våren til. Tenk deg frisk asparges med sitronsmør. Eller kalvefilet med kjørvelsaus. Filet av vårlam. Med sprø grønne sukkererter og vårgulerøtter. Lekre terter med friske bær. Små nypoteter med gressløk. Eller den første, spinkle vårrabarbraen……
Men, nei det er for tidlig. Selv om solen skinner og forsøker å lure oss til å tro at det snart er sommer, viser gradestokken minusgrader. Og ingen fersk norsk asparges i sikte. Potetjordene begravd av snø, og norske bær er langt unna.

Selv om jordbærene fremdeles er importerte og med lite smak, frister den nydelige fargen. Så i dag feiret jeg vårfølelsen med små jordbærhjerter. Disse er aller best helt ferske, derfor lager jeg liten porsjon. Ligger de til dagen etter kan de gjerne lunes litt opp før servering.

JORDBÆRHJERTER
12 små stykker

60 g smeltet smør, litt avkjølt
2 ¼ dl mel
½ dl sukker
1 ts bakepulver
1 ½ dl vanilje-

kesam
Noen dråper vanilje-

essens
1 egg

150 g jordbær
Melis
Kokosmasse til å strø formene
Smeltet smør eller formfett til å pensle formen med.
Hvit sjokolade til pynt.

Kutt jordbærene i små biter. Dryss over 1-2 ss melis og vend forsiktig om. La jordbærene stå og trekke litt. Dette får frem sødmen i bærene.

Visp sammen egg og sukker, rør inn vaniljekesam. Sikt mel og bakepulver og bland inn vekselvis med det smeltede smøret. Ha i en dråpe vaniljeessens eller to. Bland forsiktig inn jordbærene.

Pensle muffinsformene med formfett eller smeltet smør. Dryss formene med kokosmasse. Jeg bruker muffinsformer av silikon. Bruker du papir, dropp pensling og kokosdryss.

Ha røren i formene. Ikke fyll mer enn trekvart. Stek på 200 grader i ca 18 minutter. Sjekk med bakepinne om den er passe stekt. Avkjøl før du tar ut av formene. Pynt med smeltet hvit sjokolade.

Og så dessert da!

Mormors søndagsmiddag uten dessert var utenkelig. Og det var som regel pudding av skikkelig hjemmelaget klasse. Dronningpudding, sitronpudding, søndagspudding, rabarbrapudding, charlottepudding, eller min favoritt, sjokoladedessert.

SJOKOLADEDESSERT FRA GAMLE DAGER
4 personer

2 ½ dl melk
1 1/4 dl fløte
25 g mørk sjokolade
2 ½ ss sukker
25 g maisenna

Saus
2 ½ dl melk
5 ss sukker
3 eggeplommer
1 cm frisk ingefær, finrevet

Kokosmasse til pynt

Grovhakk sjokoladen. Rør sammen sukker, melk, fløte og maisenna og kok opp, ha i sjokoladen og la smelte. Ha i form og avkjøl. Jeg bruker gjerne lave porsjonsformer.

Kok opp melk og sukker til sausen, ha i den finrevne ingefæren og la trekk noen minutter. Visp sammen eggeplommene og hell melkeblandingen over, mens du visper. Ha tilbake i kjelen og varm opp til det tykner. Det må ikke koke. Avkjøl.

Ha puddingen på fat eller tallerken og dryss over kokosmasse. Server med sausen.

Søndagsmiddag som i mormors tid.

Når vårsolen titter frem på himmelen og veikanten fuktes av smeltet snø, vekkes gode minner fra barndommen til live. Deilige ute-søndager med lek i store snøhauger etter brøytebilens ferd gjennom gatene. Eller på jakt etter vårens første hestehov i veikanten. Snike seg til å gå uten lue og votter, springe på lette ben over nesten snøfri mark. Og best av alt. Være på vei til mormors gode søndagsmiddag. Der hvor fetter og kusiner ventet i vilter lek. Gjemsel, tampen brenner og sisten. Innendørs. Tanter og onkler kjeftet. Hysj, vær stille, ikke løp!

På kjøkkenet sto mormor. Alltid like rolig over grytene. I stuen sto middagsbordet dekket med hvit duk, finserviset og skinnende sølv.

Og så den gode maten da. Ikke som hjemme i hverdagen. Nei, hos mormor var det alltid tre retter. Først suppe, så kjøttet og så helt til sist, det en ventet aller mest på, -desserten!

KALVEFRIKASSE SOM FØR I TIDEN
4 personer

1 kg kalvebog
½ kg gulrøtter, helst små
2 bunt vårløk
1 bunt grønn asparges
4 sjalottløker
1 persillerot

Saus
7 dl kraft
6 ss maisennajevner, eller jevning av like deler mel og smør, rørt sammen.
2 ½ dl fløte
salt og hvit pepper
hakket persille Legg kjøttet helt i en rommelig kjele, hell på kaldt vann til det dekker helt. Kok opp og skum av, tilsett 1 ts salt.

Rens grønsakene og del dem i pene stykker. Legg aspargesstilker og litt av grønsakene i gryten sammen med kjøttet. La trekke rett under kokepunktet i 1 ½-2 timer til kjøttet er mørt. Ta kjøttet opp, hold det varmt, og sil kraften. Mål opp 7 dl kraft og kok opp. Jevn med maisennajevner, eller mel/smørblandingen. Kok i to minutter. Tilsett fløte og kok noen minutter til. Smak til med salt og nykvernet hvit pepper.

Grønsakene kokes hver for seg. Gulrøtter, persillerot og løk i 4-5 minutter, aspargestopper og vårløk i to minutter.

Skjær kjøttet i skiver og legg i et dypt fat sammen med de kokte grønsakene. Hell over sausen og dryss på persille. Kokte poteter er godt følge.

OPP OG NED PÅ BØLGEN

Tidligere denne uken var vi på Bølgen og Mois nyåpnede restaurant på Tjuvholmen. Det er den åttende i rekken av Bølgen og Moi steder. Den fjerde i Oslo. Ellers finner du dem på Høvikodden, i Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Vi entret stedet litt før klokken seks en mandagskveld. Lokalet var stort og nesten tomt da vi kom. Den hyggelige kelneren som tok vel imot oss, kunne stolt fortelle at den offisielle åpningen uken før, hadde vært strålende. Og at de faktisk hadde vært ferdig tidligere enn antatt, og derfor hadde åpnet noen dager før planlagt.

Det, skulle vi etter hvert erfare, var det eneste som var tidlig ferdig der i gården……

Foruten vår lille familie på tre, var det et bord med 7 damer, et bord med tre, og et bord med et par innerst ved veggen. Og en svensk kelner med veeeeldig høy stemme. I løpet av kvelden fikk vi med oss alle detaljer fra det som ble servert ved de andre bordene.

Vår hyggelige kelnerjente lot oss velge bord, tok bestilling på aperitiff, juice til B., og et glass hvitvin til A. Og ble borte. Og borte var hun. Både lenge og vel. Så satt vi der da. Uten meny og uten drikke. Til slutt fikk vi spurt en av de andre kelnerne etter menyen.

Etter ca 20 minutter var hun tilbake. Med hvitvin og ferskpresset juice. Og vi fikk bestilt.
Siden B. var med og vi ikke ville bli for sene, valgte vi mat vi trodde skulle gå raskt og greit i et neste tomt restaurantlokale.

A. og jeg delte en Dim Sum til forrett. Og B. ville ha pizza. Pizza Margherita. En klassiker, som normalt er helt plain, kun med tomatsaus og ost. Men som den gode mor jeg noen ganger er, spurte jeg. For sikkerhets skyld. Og godt var det. For Bølgen og Mois Margherita var av en uforklarlig grunn med mais. Så vi ba pent om å få den uten mais. Som B. ikke kan fordra. Og gjerne sammen med vår forrett, for B. begynte å bli sulten. Og kelnerjenta var imøtekommenheten selv.



Så fikk vi rikelig tid til å betrakte det fabrikkpregede lokalet. Høyt under taket, med svartlakket ventilasjonsrør, rustikk panel på veggene og kunst i lilla toner. Åpent og luftig med store vindusflater. Egen baravdeling ved inngangen, langbord for lunsjservering og innerst, middagskroken. Ganske flott egentlig.

Men, etter hvert blir man lei av å betrakte omgivelsene. Man vil gjerne spise. Det er tross alt det man har kommet for. Selv om den svenske kelneren bidro til underholdningen ved høylytt å forklare de 7 damene, og oss andre, alt om ostene de fikk servert, inkludert i hvilken rekkefølge de skulle spises, var vi etter hvert sultne og leie av å vente. Vi måtte imidlertid ty til skivene av landbrød en god stund til. Og prøve å få B. til å tenke på noe annet enn at han var sulten. Prøv det med en råsulten niåring…

Endelig kom da forretten. Men ingen pizza. Som ved etterlysning ble lovet rask ankomst. Dim sum var grei, litt vel store biter etter min smak, det ble litt ”klæddete”.

Og der kom endelig pizzaen! Med mais. Kelnerjenta beklaget så mye og lovte å skaffe ny uten mais. Som skulle komme raskt. Etter ytterligere ti minutter kunne en sulten gutt endelig få mat.

Og så var det vår tur til å vente igjen. Nesten tre kvarter før hovedretten endelig kom. Entrecôte og cheeseburger, med god frites. Vi ba om Dijonsennep som aldri ankom. Uten at det skapte store problem. Burgeren var saftig og ikke for stekt. Entrecôten som ble bestilt medium var i råeste laget, men god. Tilbehøret kunne vært mer spennende.

Under ventetiden hadde vi fått selskap på nabobordet. Et hyggelig par. Den kvinnelige gjesten bestilte det jeg egentlig hadde hatt lyst på. Vårkylling fra Stange. Åh, små, lubne og delikate vårkyllinger er jo så herlige! Det trodde nok både hun og jeg. Helt til det ankom en hel kylling på størrelse med grilldiskens eksemplar. Solid plantet i en haug med grønnsaker. Med sprikende ben, som ledet tankene hen på noe ganske annet. Ikke veldig delikat og helt uegnet for barneøre……

Riktignok sier Bølgen og Moi på sine egne nettsider: " Å være leken handler om å tørre. Tørre å bryte grenser. Tørre å prøve noe nytt. Ikke binde oss, men føle det naturlig å ha en fri og uformell stil. Tillate oss å gjøre det lille sprø innfallet som får gjesten til å tenke: Wow, de er litt gærne, de er morsomme, de gleder seg og trives."

Greit med rocka mat, men den bør jo helst gå an å spise da. Og ikke se for bestialsk ut. Og kanskje har de det moro og trives på kjøkkenet. Men det er vel et poeng at gjestene og skal trives?

Damen prøvde tappert å angripe kyllingen med sin standard bordkniv. En kamp som var noe ujevn. Hun kjempet seg innover mot brystbeinet. Bare for å finne at beistet ikke var gjennomstekt. Og det bør en kylling helst være. Da bar det ut på kjøkkenet med fuglen. I mens spiste partneren ferdig sin hovedrett. Den hyggelige damen fikk en liten trøstespise mens hun ventet på sin kylling. Som denne gangen ble servert oppdelt. Hun rakk akkurat å få den før bordkavaleren var ferdig med desserten. Stemningen sto ikke akkurat i taket på det bordet heller.

Mens vi ventet på regningen ankom det et selskap med ca 20 sultne menn, rett fra møte. Som alle skulle ha forskjellig mat. Tankene mine gikk litt i spinn når jeg tenkte på hvordan dette kjøkkenet skulle klare å servere så mange på en gang. Håper de har fått orden på logistikken før uteserveringen åpner. Ellers kan ventetiden bli laaaaaang!

Vi fikk endelig betalt, B. fikk en liten sorbet dessert som plaster på såret for feil pizza. Sorbet av pasjonsfrukt som var lett og frisk. Maten for øvrig var grei, men ikke verdt å vente på så lenge som vi gjorde. Og jeg har så absolutt spist bedre og mer spennende mat hos Bølgen og Moi tidligere. Både på Høvikodden og Briskeby.

Og jeg lager da vel så smakfull cheeseburger selv. En skikkelig chunky camembertburger til fredagskvelden!


CAMEMBURGER
Du trenger

Karbondedeig
Salt
Burgerbrød
God fransk Camembert, godt moden og helst av upasteurisert melk
Rødløk
Salat
Tomater

Salatbolle som tilbehør. Og hjemmelaget frites av mandelpoteter hvis du skal ta den helt ut!

Bland karbonadedeig og salt og la stå litt. Det binder kjøttet og sikrer at ikke burgeren blir for løs under steking. Form passe store burgere, og stek i panne. De bør være saftige og ikke helt gjennomstekte. Varm burgerbrød i stekeovn. Skjær rødløk og tomater i tynne skiver. Løk opp rikelig med tomater, rødløk og salat, før du legger på burgeren. Topp med to romslige skiver camembert.

Da vi la oss den kvelden, rundt midtnatt, spurte jeg A.: ”Tror du alle på langbordet har fått forretten sin nå?”

Festmat til hverdags

Stor er gleden her i huset når oksehale står på menyen. Nytelsen begynner allerede når du lager den. Når velduftene smyger seg rundt på kjøkkenet, ut i gangen, før stuene sakte fylles opp. Med duften av hvitløk, rosmarin, oksekjøtt og rødvin som putrer sakte i mors sorte gryte.

Dette er herlig mat både for voksne og barn. Kjøtt så mørt at det kan spises med skje. Og så fullt av smak at tærne krøller seg i ren glede.

Når B. har med klassekamerater hjem, er etterspørselen etter oksens hale stor. Fordi det er så lett å spise, det bare hopper inn i munnen og smaker så veeeeldig godt. Og så kan man leke sette hale på oksen mens man venter på maten.......

Oksehaler er rimelige. Hvis du er så heldig å få tak i dem. Er du en av de få utvalgte i Norges land og rike som har tilgang til slakter, kan han sikkert skaffe. Handler du i supermarked, så spør i ferskvaredisken. De fleste kan skaffe. Her i Oslo får du det ihvertfall på Centra i Middelthunsgate på Majorstua. Der har de kjøttdisk med godt utvalg av bra kjøtt. Og oksehaler som de får hver onsdag.

Oksehaler er enkle å tilberede, de lager stort sett seg selv. De trenger lang koketid, men kan godt lages dagen før, og varmes opp.

Du trenger:

Til 4 personer

1 kg oksehaler

Noen fedd fersk hvitløk

2-3 sjalottløk eller 1 stor gul løk

2-3 kvister frisk rosmarin

1 laurbærblad

salt og pepper

2,5 dl rødvin

5 dl kjøttkraft

Salte og pepre oksehalene. Noen vender de i mel, det tykner gryten noe. Hos oss prøvervi å ikke få for mye gluten, så jeg foretrekker å la være. Og det går bra. Brun oksehalene på alle sider i litt olje i en gryte . Ta ut oksehalene og hell evt. av fettet. Ha litt ny olje i gryten. Ha i løk, hvitløk og urter og la surre to-tre minutter. Hell over rødvinen og kok opp. La koke inn litt før du har i kjøttkraften. Legg i oksehalene og sett gryten i ovnen på 160 grader. Der kan den stå tli kjøttet er så mørt at det "faller av" benet. En cirka tre timers tid. Greit å sjekke en gang eller to underveis at det ikke koker seg tørt.

Jeg serverer gjerne med hjemmelaget potetstappe. Kok opp mandelpoteter sammen med et par fedd fersk hvitløk, skrellet og delt. Når potetene er godt kokte, hell av kokevannet. Ta vare på dette til å spe med. Mos potetene og hvitløken, ha i en romslig bit meierismør, og spe med kokevannet til ønsket konsistens. Smak til med salt og nykvernet hvit pepper.

Server oksehalene med stappe, grønnsaker og kraften som saus. Passer fortreffelig med et glass rødvin til.

Godbit for søtmons

Noen ganger kan jeg drømme søte drømmer. Om sjokoladefylte herligheter. Mørke, tunge, lidenskapelige desserter. Som jeg elsker.

Når jeg spiser ute på restaurant, et langt og stort måltid,vet jeg jo at jeg burde velge noe syrlig og lett til dessert. Aller helst noe med frukt. Noe som setter i gang fordøyelsesprosessen og skaper rom.

Men så var det denne svakheten da. For sjokolade. For tung, mørk sjokolade. Som smelter på tungen. Som legger seg som en stor klump i magen. Som gjør deg lykkelig!

I går hadde vi staselig middag her hjemme. A. overrasket og laget forretten, en nydelig suppe. Så hadde vi herlig lam til hovedrett etterfulgt av tre små franske oster. Og en godbit av en dessert!

TIl 4 kaker trenger du :

Friske bringbær

Bringbærcoulis:
Miks friske bringbær i hurtigmikser, smak tli med litt melis.

Bunn:
100 g hasselnøtter
100 g sukker
2 eggehviter
2 ss kakao

Nøtter og halvparten av sukkeret mikses/blendes til fint. Bland inn kakao. Stivpisk eggehviter og ha i resten av sukkeret mens du pisker. Bland alt lett og stek i bakepapirkledd form 15x25 cm eller tilsvarende størrelse. 20-25 minutter på 160 grader. Avkjøl

Sjokolademousse:
60 g mørk sjokolade 70 % kakao
1/2 dl melk
2 ts melis
1 plate gelatin
1 1/2 dl fløte

Legg gelatin i kaldt vann noen minutter. Smelt sjokoladen over vannbad. Kok opp melken, rør inn melisen. Kryst vannet ut av gelatinplaten og oppløs den i den kokende melken. Tilsett melken i den smeltedee sjokoladen gradvis mens du rører den inn. Gjør det gjerne i to omganger, det er viktig at gelatinen blander seg godt inn. Avkjøl sjokoladeblandingen litt. Stivpisk fløten og bland sjokladeblandingen forsiktig inn

Montering:
Bruk konditorformer(små metallsylindre uten bunn) til å stikke ut kakebunnen med. La kakebunnen ligge i formen. Har du ikke former, går det bra skjære ut sylinderformer av 1/2 liters Farris flasker f.eks.. Legg bringbær pent og tett på kakebunnen, med spissen opp. Fyll opp med sjokolademousse. La stå kaldt en 2-3 timer før servering. Jeg laget denne på formiddagen, men den kan og lages dagen i forveien.

Server med bringærcoulis, revet sjokolade og friske bringbær til pynt.

Og så ble det selvfølgelig en helt egen barneutgave til B. Som forsvant på rekordfart.

Smaken av Provence

Oliventrær er noe av det vakreste jeg vet. Grågrønne mot blå himmel. Vinteren igjennom lyser de opp landskapet med sine sarte toner i grått og grønt. I sommerens varme sollys strutter de grønne og vakre.

Provence uten oliventrær er utenkelig. Der står vinmarkene side om side med store felt med oliventrær. Og mange vinprodusenter produserer også olivenoljer av høy kvalitet.

Treet har en spesiell betydning I Provence. Det preger landskapet, det er en viktig næringsvei, og det er symbol på lykke. Hver påskemorgen finner vi en olivenkvist på vår trapp, lagt dit av en god nabo. Som symbol på vennskap og fred. Kirketrappene bugner av olivenkvister denne dagen, alle kirkegjengere bærer med seg en, med ønske om fred og velstand.

Oliventrær kan bli flere hundre år gamle og fremdeles produsere oliven. Som er en viktig ingrediens i det provencalske kjøkken. I gryter, i oljer, i dressing. Til fisk og til kjøtt. Olivenoljen er et must i aioli, den fantastiske hvitløksmajonesen. Og i pistou, Provence sitt svar på pesto. Og tapenade.

Tapenade er selve smaken av Provence. Olivenpurè som smøres raust på baguetteskiver til aperitif. Eller som tilbehør til grillet eller stekt kjøtt og fisk. Rør en skje eller to ut i litt olje og du har en herlig pastasaus. Del et hardkokt egg i to og topp med en teskje tapenade. Eller på en halv tomat.

Smør litt tapenade over en grillet entrecôte, og voila så har du en smaksbombe. Og så er tapenade en god vinvenn. Vinen smaker simpelthen bedre sammen med tapenade. Det sørger smaksløkene våre for.

Så frem med fersk baguette og en skål tapenade i kveld, og du har verdens sunneste snack!

Tapenade kan varieres med ulike urter, hakkede skoldede mandler, eller andre smaker. Den lages både av grønne og sorte oliven. Tradisjonelt salter man den med små salte ansjos. Og noen har litt Dijon-sennep i. Gjør hva du liker. I dag vil jeg ha min helt enkel.

GANSKE ENKEL TAPENADE

Et glass oliven, grønn eller sort

Fersk hvitløk som hakkes

Noen kapers

Veldig god olivenolje

Hell laken av olivene og skyll evt. av slik at de blir litt mindre salte. Kjør alt i hurtigmikser mens du sper med olje til passende konsistens. Jeg kjører de ikke så lenge, fordi jeg gjerne vil ha tapenaden litt grov. Men prøv deg frem.

Poteter til hverdags

Jeg har veldig sans for å rasjonalisere kjøkkentjenesten i hverdagen. Bruker ofte stekeovn tli den daglige matlaging. Der kan maten stå å lage seg selv, mens jeg gjør andre ting. Som det er nok av.

Derfor er jeg glad i alt som kan lages i former og stekekar. Som denne potetformen. LItt som gamle dagers fløtegratinerte poteter, bare mye lettere og sunnere. Kjempegodt tilbehør til kjøtt. Her i huset er det kamp om de sprøstekte potetene på toppen.

POTETFORM MED SMAK
Du trenger:

Poteter

Løk, jeg bruker gjerne rødløk, den er litt søtere.

Hvitløk

Olivenolje

Salt og pepper

Frisk rosmarin eller urter etter smak

Vann

Skrell og skjær potetene i skiver. Skjær rødløken i skiver. Hvitløken skjæres i tynne skiver eller mindre biter. Ha alt i et ildfast fat sammen med urtene, salt og pepre blandingen. Hell over rikelig med olje, og bland alt godt sammen med hendene. En skikkelig sølejobb. Fyll på med kokende vann til det står rett under toppen av potetene. Hell over godt med olje.

Stek på 200-220 grader i 40-45 minutter.

Restemat

Vi har hatt hjemmehelg. En helg uten planer og avtaler. Bare gjort det vi har hatt lyst til, nesten ikke noe....... Snakk om luksus!

Som regel er helgene fullt besatt med planer og gjøremål for store og små. Reising hit eller dit, selskap og gjester, avtaler og treff. Selvfølgelig veldig hyggelig. Men noen ganger er det deilig å bare slappe av hjemme. Lese, se en god film, kanskje planlegge ferien.

Og nyte god mat og vin. I går ble det åpnet en flaske ekstra god hvitvin til forretten av friske kamskjell. Og flasken er fremdeles halvfull eller vel så det. Så i kveld blir det forrett av rester fra fredagens middag, slik at vi kan nyte de edle dråper.

Tartar er lettlaget og godt. Bytt gjerne ut vårløken med gressløk eller frisk basilikum.

LAKSETARTAR AV TO SLAG LAKS

Til 2 store og en liten.

100 g røkelaks

200 g fersk Salma Laksefilet

1-2 vårløk (Det var det som fantes i kjøleskapet.)

Sitronolje fra Olivier

(eller lag selv, litt presset sitron i en god olivenolje)

Salt og nykvernet hvit pepper

Tilbehør:

Fløte

Lodderogn

Sitron

Nykvernet hvit pepper

Kutt laksefilet og røkelaks i små terninger.

Vårløken snittes veldig fint. Bland alt og bind

sammen med sitronolje. Smak til med salt og pepper.

Fløten piskes til krem. Rør inn lodderogn,

smak til med nykvernet hvit pepper og litt presset sitron.

Legg opp tartaren og pynt med litt lodderognkrem.

Server med toast. Og velsmakende hvitvin.

Nå er den her igjen!

Fredagskvelden. I blant kommer den veldig fort. Og alt som skulle vært gjort ligger ugjort igjen. Og sånn får det ligge til mandag.

Noen uker raser avsted med lysets hastighet. Vips så er helgen her. Denne uken har vært en slik. Har nesten ikke fått tid til å tenke på mat. Ikke gjort innkjøp til helgens kosestunder. Men fredag er det, og dessert må vi ha. Så her må det improviseres med det som finnes i huset. Og da blir det enkelt og greit.........

Kosesjokovafler til fredags kveld

125 smør

150 g mel

3 ts bakepulver

3 ss kakao

80 g melis

3 ts vaniljesukker

litt salt

3 egg

2 dl melk

En god vaniljeis.

Har du ismaskin er det jo aller best å lage selv. Har du ikke, eller har du dårlig tid, velg en som er laget med ekte vanilje. Møvenpick eller Nobels Konditori er et greit valg.

Smelt smøret. Sikt mel, bakepulver og kakao i en bolle. Ha i det smeltede smøret, sikt i melis og vaniljesukker og litt salt. Bland inn egg og melk og rør til en glatt røre.

Stek vaflene i vaffeljern på vanlig måte. Server med vaniljeis. Har du litt jordbær tilgjengelig til pynt, blir det jo nesten fest! Hvis ikke, gjør revet sjokolade og et lite melisdryss underverker.

En helt vanlig hverdag.

De er det er flest av. Hverdager. Med travelhet og stress. Morgenmas og bilkø. Slitsomme dager på jobb, henting i barnehage og på skole. Hjem til grinete unger og benken full av frokostoppvask. En skal på turn og en på fotballtrening. Det skal vaskes og strykes. Ungene trenger hjelp til lekser. Bestemor må besøkes.



Blomstene i stuen trenger vann, og kjøkkengulvet burde vært vasket. På skrivebordet ligger regninger som skal betales. Og i dag er det foreldremøte på skolen. Det må du rekke!

Dager som dette er det ikke tid til de store kulinariske utskeielsene. Men mat må man ha! Her er en enkel rett til kveldskos en helt vanlig hverdag.

RØSTI MED PARMASKINKE
Deilig kveldsrett til to. Eller som middag med en grønn salat til.

4 poteter
4 soltørkede tomater
75 g revet ost
50 g revet parmesan
Grovmalt sort pepper
Salt

Hakkede, usaltede pistasienøtter
Sorte oliven
Noen skiver god skinke, Parma eller Serrano
Frisk basilikum

Skrell og riv potetene på rivjern. Klapp potetene med tørkerull, prøv å trekk ut så mye fuktighet som mulig. Strimle soltørkede tomater. Hvis du bruker tørre tomater må de først mykes i lunkent vann. Bland revne poteter, tomater og osten. Ha i rikelig med grovmalt sort pepper og smak til med salt. Legg 1-2 ss av blandingen i olje i varm panne. Trykk blandingen utover med skjeen, slik at det blir tynne, men sammenhengende små lapper. Stek noen minutter til gylne og sprø før du snur lappen. Stek sprø på begge sider. Du kan steke flere om gangen. Hold varme i stekeovn til du har stekt alle lappene ferdige.

Legg opp lappene på tallerken, garner med skinke, oliven og hakkede pistasienøtter. Pynt med frisk basilikum.

Opptining.

Hurra! Jeg overlevde fjelltur. Frossen og kald etter mangfoldige timer i snølandskap har jeg brukt dagen i dag til å tine opp. Mange kopper varm te, tente stearinlys over hele kjøkkenet og fyr på peisen. Og langsomt har jeg begynt å virke igjen. Og så varmet det jo å se B. s glade skilek da......

Gårsdagen ble brukt til å studere underlige gangarter. Folk med slalomstøvler er jo ikke akkurat grasiøse. Men du verden så morsomme å se på! Der jeg satt med min capuccino på stedets "alpe-aktige" varmestugo og betraktet alle skiessene som forsøkte å bevege seg over snøløse gulv, var jeg som hensatt til en science fiction film.

HJELP!! Monstrene kommer. Langsomt glir de mot deg, i gilde farger, med baktung klumpfot gange og ett kjempeøye. I sterk orange farge. Fangarmene ute. Ondskap i hjelmen. Klare til mose deg ned med jernføttene sine. Men hva har de i buksene? Som liksom drar bakenden ned mot jordoverflaten? Det ser jo faktisk ut som de har......i buksene........Hm........lukter det vondt montro?

Så helgens underholdning var av topp klasse. Der jeg satt og tenkte ut en ny muffinsoppskrift. Som ble prøvd ut i dag, perfekt tilbehør til varm te.

Når jeg baker i ukedagene prøver jeg som regel å høyne sunnhetsnivået litt ved å putte inn nøtter, bær osv. Så her kommer oppskrift på en riktig:

STYRKEMUFFINS FOR FROSNE SJELER
Ca 10 store muffins

2 egg

130 g brunt demerara sukker

1 dl solsikke eller maisolje

200 g mel

2 ts bakepulver

2 ts kanel

50 g rosiner

50 g grovhakkede hasselnøtter

200 g revet gulrot

La rosinene ligge i varmt vann noen minutter. Pisk egg og sukker luftig. Bland mel, kanel og bakepulver. Sikt dette i eggedosisen vekselsvis med oljen og rør forsiktig inn. Sil vannet av rosinene. Ha i gulrot, rosin og nøtter, og bland forsiktig inn i deigen. Ha deigen i muffinsformer. Stek på 180 grader i 20-25 minutter.