Når noen trenger trøst

Noen ganger går ikke alt som man ønsker. Det er dager ting skjer som man blir lei seg for. På jobb eller skole. Dager man bare har lyst til å stikke hodet i sanden, bli borte, be noen ryke og reise! Eller strigråte.

Da trenger man trøst og en varm velkomst når man kommer hjem. Noen trøstens ord, et vakkert dekket bord og noe fristende å spise kan glede både små og store som er lei seg. Og det gjør godt å føle seg ekstra velkommen.

Egentlig er jeg mest glad i muffins uten topping og frostinger, men noen ganger er pynt absolutt nødvendig.....

CUPCAKES TIL TRØST

16-20 stykker avh. av størrelse

3 egg

2 dl sukker

2 ts vaniljesukker

100 g smeltet smør

1 dl melk

3 1/2 dl mel

2 ts bakepulver

litt salt

Litt kardemomme

Pærer til fyll

det var det som lå igjen på fruktfatet)

Topping:

50 g mykt usaltet smør

100 g philadelphiaost, naturell

5 dl melis

1 ts vaniljesukker

1/2 dl kakao

1 ss varm espressokaffe

Hvit sjokolade eller annen pynt

Skrell og del pærene i små biter, fjern kjernehuset.

Pisk egg, sukker og vaniljesukker hvitt og luftig. Bland smeltet smør og melk, og vend dette lett inn i eggeblandingen. Sikt inn mel, bakepulver, kardemomme og salt, og vend dette forsiktig inn.

Fyll litt røre i bunnen av muffinsformer, bruker du papir, sett to former oppe i hverandre. Ha i litt pærebiter, og fyll opp med røre til 2/3 dels fulle former. Stek på 180 grader i 15-20 minutter avhengig av størrelse. Kjenn med en bakepinne om muffinsen er stekt. Den skal komme tørr ut.

Topping

Rør smør og philadelphiaosten sammen, sikt inn melis, vaniljesukker og kakao og rør sammen til kremet. Rør inn kaffen til sist.

La muffinsene avkjøle noe, legg et generøst lag topping på og pynt etter beste evne. Hvit sjokolade høvlet med potetskreller gjør seg bra. Eller snille ord med pyntebokstaver.