Landsbyen lå innhyllet i en eim av gjærede druer, og traktorlass fulgte traktorlass på vei til vår lokale vin-cooperative.
Solen skinte fra skyfri himmel og gradestokken var på god vei mot 30 grader. Ikke veldig høst for en nordboer, selv om vinmarkene så smått begynte å kle seg i høstfarger.
På de lokale restauranter begynnte årstiden så smått å prege menyen. Landsbyens mest fancy restaurant, La Petite Maison, bød på "repas des vendanges", vinhøsterens måltid, sopp og gresskar, vaktel og druer.Vi bød på vår egne variant hjemme på kjøkkenet. Vaktel fra den lokale slakter og urter fra hagen. Her hjemme er det etterhvert mulig å finne vaktel i enkelte dagligvareforretninger. Vaktelgården i Sandsvær aler opp og selger velsmakende vaktler, så be evt. din lokale butikk om å bestille.
TIL DRUENS PRIS
Vaktler
Pancetta
Rosmarin
Druer
Salt og pepper
Smør
Poteter
Løk
Hvitløk
Olivenolje
Vann
Skjær potetene i tynne skiver. Skjær løken i ringer, hvitløken i tynne skiver. Legg lagvis i et ildfast fat. Salte og pepre og hell over kokende vann til det nesten dekker. Hell over romslig med olje, legg i et par kvister rosmarin. Sett i stekeovn på 200 grader. La stå ca 25-30 minutter.
Imens gjør du klar vaktlene. Salte og pepre hver vaktel inn i og utenpå. Fyll vaktlene med druer, del et par av druene, en liten klatt smør og en kvist rosmarin. Kle hver vaktel med en skive pancetta. Bind sammen vaktlene i enden med koketråd.
Legg vaktlene på toppen av den halvstekte potetblandingen og fortsett stekingen. Avhengig av størrelse trenger vaktlene 20-25 minutters steketid.
Innlegg
4 kommentarer:
nydelig blogg! jeg blir så nostalgisk at det verker i hele kroppen når jeg leser dine beretninger fra provence. - jeg har selv bodd et par år der nede (bl.a. i aix).
denne vaktelretten så fantastisk ut. min bortimot eneste erfaring med vaktel er fra en gang vi ble bedt hjem til foreldrene til naboen da vi studerte i aix. moren i huset hadde de beste intensjoner, men kunne ikke lage mat, og måltidet er et av de verste gjennom tidene. det aller verste kom til lunsj dagen etterpå med bouillabaisse'en fra helvete (smakløs kraft, fisk hard som sparkel, hel blekksprut seig som tapetlim, og så vanskelig å få ned at alt ble kaldt før vi var halvveis). vi hadde selvfølgelig vært på fest dagen før, noe som ikke hjalp på totalopplevelsen.
men dette så godt ut! jeg tror jeg må prøve vakteloppskriften din en gang, hvis jeg får tak i vaktler da.
Hei Werner. Takk for hyggelige ord. Så gøy at du har bodd i AIx! En flott by. VI må nedom minst en gang mens vi er i Cucuron. Spise frokost på kafe UNic og tusle på markedet.....
Vaktel er godt, selv om din opplevelse ikke høres ut aom noe kulinarisk høydepunkt. Når en tenker på alt det fæle en has spist.......
Om et- par tre uker gå turen sydover igjen, gjett om vi gleder oss! Skal jeg ta et glass for deg---?
Hege
du må gjerne ta et glass for meg, gjerne et glass cotes du luberon. jeg kjenner ikke akkurat det området så veldig godt, men jeg er en stor tilhenger av rosévinen derfra.
første gang jeg besøkte det området var faktisk i fjor da vi var og spaserte (bokstavelig talt) i en kildeelv. kan det ha vært la fontaine de vaucluse som du har bilder fra?
vi skal tilbake til provence i sommer i en veldig spesiell anledning. mer om det vil jeg skrive om på bloggen min utover våren.
OK, et glass rosè i solen skal bli! Hege
Legg inn en kommentar