Nå har glemselens slør begynt å senke seg over det levde livet. Sakte forsvinner minner, mennesker slettes fra hukommelsen. Dagliglivets kjente gjøremål blir ukjente og vanskelige. Utryggheten inntar hverdagen. Og vi står hjelpeløse tilbake og kan ikke være med på hennes ensomme reise. Lenger og lenger bort fra oss.
Men vår gamle dame har fremdeles gode minner og gleder med seg i bagasjen. Noen minner er sterkere enn andre. Som smaken av plommer. Den bringer frem gode tanker. Fra den gang hun lekende løp i sin tantes frukthage. Eller lå på ryggen i grasset. Så på skyene og spiste plommer...........
Derfor lager vi
ET PLOMMEMINNE FRA GAMLE DAGER
75 g smør
1 dl sukker
1 ts vaniljesukker
2 egg
2 dl mel
1 ts bakepulver
Store plommer
Demerara sukker
Fyll:
1 dl fløte
1/2 dl sukker
1 egg
1 dl grovhakkede hasselnøtter
Rør smør, sukker og vaniljesukker hvit. Rør inn eggene. Vend til slutt inn mel blandet med bakepulver. Ha røren i en smurt og melet form.
Del plommene i to, fjern steinene og vend snittflatene i demerarasukker. Stikk plommene i røren, med snittflaten ned.
Mens kaken steker ca 25-30 minutter på 180 grader, lager du fyllet.
Pisk fløte og sukker til krem. Rør i egget. Vend inn de grovhakkede hasselnøttene.
Ha fyllet over kaken og stek videre 15-20 minutter.
Kaken er best samme dag, dagen etter har nøttene lett for å bli myke. Men et er godt det og........
3 kommentarer:
Det er en vemodig historie du skildrer, som dessverre rammer mange etterhvert som årene går. Så koselig at du laget en plommekake til damen! Smaksansene er det sikkert ingenting i veien med.
Solskinnshilsen fra Marit
Hei Marit,
Ja, det er trist når de en er glad i blir sakte borte. Det gjelder å skape gode øyeblikk.......Håper alt er bra med deg!
Hege
Vad god kakan ser ut att vara!
Legg inn en kommentar