Blogglisten

mandag 29. oktober 2012

En klassiker

Det er så rart.  Hvorfor får franskmennene til å lage delikatesser av det som var "huff-mat" i barndommen?

Jeg vokste opp med mat som ikke var av den dyreste sorten.  Indrefilet var aldri på menyen hos oss.  Derimot var røkt kolje, hvalkjøtt, spekesild og lever ofte på vårt middagsbord. Ingen av delene hørte til min favorittspise som barn.

Særlig husker jeg levergryter som det absolutte nullpunkt i min barndoms kulinariske verden. Tyggegummiseigt "liksomkjøtt" og knudrete grå saus..........


Så kom min første tur til Paris.  Der den unge Pepperkverna på tur var preget av manglende franskkunnskap og stor nysgjerrighet på dette sagnomsuste kjøkken.  Gjennom kvelder og netter i den franske hovedstad smakte vi oss gjennom en hel gastronomisk ordbok.

Under mottoet spise først, sjekke etterpå, kastet vi oss ut i en fantastisk matorgie.  Du verden så mye rart vi spiste.  Noe smakte aldeles fortryllende, noe nærmet seg det uspiselige.  Stekte sauetestikler hørte så absolutt til den siste kategorien.......

Gjennom restaurantbesøk om kvelden, etterfulgt av en tur innom slakteren dagen etter for å sjekke, opparbeidet vi stor kunnskap "ut i det franske språk".

En kveld nøt våre ganer et fantastisk måltid.  Noe som måtte være helt fransk, noe vi ikke hadde i Norge.  Morgenen etter bar det rett til nærmeste slakter butikk for å identifisere dette fantastiske kjøttstykke som på menyen het noe slikt som "Foie de Veau".  Noe som smakte så delikat og var så mørt måtte jo minst være det beste, det flotteste, det dyreste stykket på dyret.....Dette måtte vi bare finne ut.

Og der, i kjøttdisken, tronet den.  En skinnende lever???  Kalvelever.  

Var det virkelig mulig?  At riktig tilberedelse kunne snu vår barndoms "gruer meg til middag" mat til en slik smaksopplevelse? 

Der og da lærte vi noe om mat, kokekunst og råvarer. Og at kalvelever er en fantastisk delikatesse.  Om enn ikke tilberedt helt som "hos ho mor".  Den må simpelthen behandles med varsomhet, slik at den blir lett, lekker og rosa inni.  Altså ikke overstekes. Og absolutt ikke kokes ihjel....





BARNDOM LITT À LA FRANKRIKE

Tynne skiver av fersk kalvelever
Salt og nykvernet pepper

Frisk champignon
(jeg bruker en blanding av vanlig og aroma)
Strimlet bacon
Hakket frisk kruspersille

1 lite glass hvitvin
Fløte
Fransk sennep, helst av den grove typen

Rødløk
1 ts brunt sukker
Smør
Litt balsamico

Kokte avkjølte mandelpoteter

Skjær løken i ringer som stekes/karamelliseres i smør i panne. når løken har myknet  har du i brunt sukker.  Når løke er passe karamellisert smaker du blandingen til med balsamico.

Del champignon i grove biter, stek sammen gyldne, underveis har du i baconstrimlene. Smak blandingen til med salt og pepper og vend inn hakket persille.  Hold blandingen varm.

De kokte mandelpotetene stekes hele i smør til de blir gyldne og gjennomvarme. 

Salte, pepre og stek kalveleveren raskt i smør, 1-2 minutter på hver side. Ikke stek for mye, leveren skla være rosa inni. Ta ut av pannen og deglaser pannen med hvitvinen som får koke litt inn.  Ha i fløte og kok inn, smak til med salt og pepper.

Server leverskivene med bacon/soppblanding, topp med løken og napèr sausen over retten.  
Rødvin av god kvalitet passer bra til......

2 kommentarer:

Nyte sa...

Lever er kjempegodt ;-)
...her i Frankrike...
Kaninlever er hittil den aller beste jeg har smakt :)

pepperkverna sa...

Mmm som jeg lengter.... Skal snart ned og vinterstenge huset vårt...,. Gleder meg til slakterbesøk og tur i vinåkeren....

Blog Widget by LinkWithin