Blogglisten

torsdag 29. januar 2009

Vinterdessert av den rustikke sorten

En grå og trist vinterdag. Snøen som for en uke siden lyste hvit og vakker er grå og skitten. Arbeidslysten er sterkt nedsatt, og inspirasjonen borte. Vil helst bare drømme meg bort til vår og lysere tider.

Tenke på store vakre mimosatrær i velduftende blomst. Som farger hele åssider gule. Som selges i store buketter på kaien i Marseille. Snart blomstrer aprikos og mandeltrærne i Provence. Våren kommer. Og jeg ser ut av nedstøvet vindu på grå Oslogater med lengsel i blikket.........


Noen ganger er hjemmekontor en stor utfordring. Det er så mye annet man kan gjøre som innimellom frister mer enn arbeid. Hysj, jeg sniker meg ut på kjøkkenet i all hemmelighet. For å lage dagens lille franske lyspunkt.




EPLEKAKE PÅ FRANSK MANÈR
eller egentlig en clafoutis, eggestand med frukt.
Enkel og god dessert til hverdagsmåltidet.

30 g smør, smeltet
4 egg
100 g sukker
50 g hvetemel
2 dl melk
4 epler
200-250 g druer
30 g skoldede, grovhakkde mandler
2 ss perlesukker
Smør til formen




Smør en ildfast form, eller terteform som rommer 1 1/2 liter. Pisk eggene sammen med sukker og mel og tilsett smeltet smør. Visp inn melken. Skrell eplene og fjern kjernehuset. Skjær eplene i båter, ikke for tynne, og fordel dem i formen. Del druene i to. Fordel druer og litt av mandlene mellom eplene. Hell deigen over frukten og dryss resten av mandlene over. Stek kaken på 200 grader, 40-50 minutter. Når det gjenstår ca 10 minutter av steketiden drysses 2 ss perlesukker over kaken før den stekes videre. Server lunken med krem til.

tirsdag 27. januar 2009

Ikke helt coq au vin


Fredag var det tid for kylling igjen. I Frankrike bruker vi ofte fjærkre av ymse slag. And, kylling, perlehøns og vaktel er blant favorittene. Og utvalget av saftig og fin fugl er enormt.
Etterhvert har vi jo heldigvis begynt å få et bedre utvalg av fjærkre også her hjemme. And og kylling fra Stange og Holte er gode alternativ når lysten på noe godt melder seg.

Variasjonsmulighetene er så mange med fjærkre. Fredag prøvde vi en enkel variant av coq au vin. Som ble fortreffelig vintermat. Varm og med mye smak. Passet perfekt i snøværet, i følge med en god rødvin i glassene.

Serverte den med en nydelig potet/hvitløkterrin. Men her kan du velge tilbehør etter lyst.
VINTERLIG KYLLING

Kyllinglår fra Stange
1 hakket løk
3 fedd hvitløk, hakket
300 g små hele sopp
(jeg brukte aromachampignon)
Frisk timian
1-2 ss tomaptpurè
2 dl rødvin
4 dl god kyllingkraft
salt og pepper



Salte og pepre kyllinglårene og brun de på alle sider i olje i en gryte til fine og gyldne. Ta ut kyllingen. Surr hakket løk to tre minutter til blank, ha i hvitløk og surr et par minutter. Ha i sopp, og la småsurre noen minutter. Rør inn tomatpurèen, og ha i rødvinen. Kok opp og la koke inn litt. Ha i kraft, kok opp og tilsett timian. Legg i kyllinglårene og la trekke/småkoke på svak varme til kyllingen er gjennomkokt. Tar ca. 1 times tid.
Ta opp kyllinglårene og hold de varme. Kok inn kraften en del. Smak til med salt og pepper, og øs over kyllingen. Server med hva du har lyst på!

mandag 26. januar 2009

Håpet er lysegrønt....


I går var dagen trist og grå. En lang spasertur i sørpe og slapseføre. Med en motvillig og lei 9
åring på slep. Lørdagens snømann var borte. Våte snøballer. For bløtt for kjelke.

Middag på enkel restaurant. Mat vi har smakt før.

Ute hadde himmelen mistet all sin farve, og i stuen sto en bukett med halvvisne tulipaner. Og i morgen er det mandag. Søndagsdepresjonen snek seg inn.


Vi lengtet etter vår, etter sol, lys og FARVE!

Så søndagskvelden farvet vi grønn med:

VÅRSUPPE
4 personer

1 pk frosne selskapserter
2-3 sjalottløk, finhakket
½ potte basilikum
3 dl fløte
Smør
Salt og masse nykvernet hvit pepper
Evt. litt sitron

Til servering
Creme fraichè
lime


Smelt smøret og blank løken. Tilsett erter og la surre med et par minutter. Hell på fløte og kok opp. La koke to-tre minutter. Kjør blandingen i hurtigmikser, sammen med basilikum. La det mikses til en jevn og skummende blanding. Smak til med salt og masse friskkvernet hvit pepper. Og evt. litt saft fra sitron hvis du vil ha litt lettere smak.

Rør cremè fraiche med presset lime. Server suppen rykende varm, med en skje cremè fraiche på toppen.

fredag 23. januar 2009

JORDBÆR! NÅ??


Jeg er egentlig ingen tilhenger av å spise alt til enhver tid. Jeg foretrekker kortreist mat og velger sort sett sesongens produkter. Selv om vi nå etterhvert finner stort utvalg av sommerens frukt og grønsaker hele året, velger jeg heller det som er naturlig for årstiden.

I grønsaksdisken hos min lokale Meny eller Ica er det til enhver tid fullt av blåbær, jordbær og bringbær. De har stort sett fått reise langt, er høstet umodnet og kan ikke skryte av å smake solmodent og søtt.

Etterhvert har det også kommet til norske drivhusjordbær vinteren igjennom. Ikke har jeg blitt mye lykkeligere av det......

Så stort sett ligger jeg unna.


Men, innimellom (noen ganger ofte) brytes prinsipper. Her forleden kom to kurver jordbær inn døren sammen med en gjest. Og gjester og gaver må man ta vel imot. Så da ble det jordbærdessert i snøføyka. Og med hjelp av litt naturlige smaksforsterkere ble jordbærene ikke så aller verst. Ønsker dere alle en god helg med en lettlaget helgedessert!


ENKEL JORDBÆRTIRAMISU

1 kurv jordbær
1 lime
2-3 ss sukker

2 egg
2 eggeplommer
250 g mascarpone
2 dl fløte
2 ss sukker

Riv skall av lime, finstrimlet, og bland med sukkeret og saften av en halv lime. Del jordbærene i biter og mariner i blandingen. Spar noen jordbær som du mikser med litt av sukkeret til pyntesaus.

Bland egg, eggeplommer, mascarpone, fløte og sukker og pisk til en luftig krem. Du bør la visperen gå en 10 minutters tid.

Legg jordbær i porsjonsglass, ha over kremblandingen og sett kaldt et par timers tid. Pynt med litt jordbærsaus.

onsdag 21. januar 2009

Smågodt til kveldskosen


Enkelte kvelder er lysten til å lage mat helt forduftet. Bare tanken på å skulle lage noe som ligner på middag gjør deg helt vissen. Du vil bare sitte slapt foran TVen og se på en gammel film. Eller hva de nå måtte finne på å vise akkurat da.

Som regel liker A. og jeg å sette oss ned med en enkel middag om kvelden. Og litt god vin. Å avslutte dagen og kvelden rundt et spisebord er noe vi begge setter pris på.

Men enkelte ganger har du bare lyst til å krype opp i sofaen. Og bli der. Men lyst på noe godt har du. Noe som smaker.



Det er da minnene fra USA turer kommer listende. Fra en strandkiosk i Bostonområdet. Som serverte deep-fried scallops. Og en helt vidunderlig tuna-melt sandwich.


Dette er TV-mat på 1-2-3 som smaker!

Er du så heldig å ha en baker som lager godt surdeigsbrød, bør du velge det. Hvis ikke, velg en god loff. Ligg unna ferdige toast-pakker. Og bruk Hellman majones. Den er så mye bedre enn Mills. Dessuten bør du spandere en boks god tunfisk, hvis du finner. Etterhvert har det kommet en del mer utvalg i tunfiskavdelingen. Og det er stor forskjell i kvaliteten. Så prøv deg frem.




TUNAMELT TV-SANDWICH

Til 2 personer

1 boks god tunfisk, i vann evt. olje
4-6 ts Hellman majones
1 ts dijon sennep
fin,fin,finhakket rødløk
nykvernet hvit pepper
god cheddar ost (eller vellagret Norvegia)
4 skiver godt surdeigsbrød/loff
meierismør


Frisk grønn salat.
God olivenolje. Eller valnøttolje.


Du kan også ha i finhakket cornichons (små, franske sylteagurker som du får kjøpt f.eks. på Meny). Eller kapers. Eller småkuttet stangselleri. Etter smak.

La tunfisken renne av. Rør sammen majones og sennep. Ha i finhakket rødløk, og evt annet du velger. Rør inn tunfisken.

Smør alle brødskivene med smør. Legg fyll på den ene brødskiven, på den usmurte siden. Ha over et par skiver god cheddarost. Legg over den andre, smurt side ut. Stek sandwichen lett gylden i pannen.

Server på frisk salat som dryppes med litt oliven eller valnøttolje. Og kryp opp i sofaen. Med et glass vin.


mandag 19. januar 2009

SNØEN ER HER!

JIPPI! DET SNØR!!

Noen jubler, noen klager. Snøen har kommet. Ren og hvit lyser den opp den mørke hverdagen. Unger i glad lek, snøballkrig og små snømenn som maser om ski og kjelke. Nå tenker jeg det er maaaasse snø i slalombakken, mamma.

Spente fjes trykker seg mot vindusruta. Blir snøen liggende mon tro? På med støvler og regnbukse.

JEG VIL UT! JEG VIL GÅ PÅ SKI! KASTE SNØBALL!

Oppgitt rynke i fars panne. Nå må det måkes, bilen skal fram. Kalde morgener og frosne fingertupper. Vond rygg og kalde tær. Kø på motorveien. Lang kø. Trailere på sommerhjul sperrer veien. Havarerte biler i veikanten. Bulkete biler på fortauet. Fare for lårbensbrudd.

Lange skiturer, hyggestunder foran varm peis. Kjelker som dras med tungt lass. Snøball i ryggen. Varm sjokolade og nybakte cookies. Mens far tiner fingrene på en vin chaud.

Vinteren har sine gleder og sorger. Og en av gledene er god mat som varmer. Og det fort når små snømenn er isfrosne etter ivrig snølek. Og hva er da bedre enn:

ITALIENSK PIZZA FOR DE SMÅ


Når ungene er våte og kalde, ropes de inn til eget pizzeria. Sprø og tynn italiensk pizza. Selvlaget er vellaget, og pizza er lett å lage og gøy å spise.
Når B. har med seg venner hjem er dette favorittmaten. Her kan de selv bestemme, og gode pizzakokker er de alle som en. Ivrige guttenever som kjevler, plukker og spiser. Oliven, kapers, paprika. Tomater. Mye sunt og godt. Gjerne en skje pesto på toppen for de som liker det.
Denne deigen, sakset fra et Jamie Oliver program, trenger ikke å heve, kjevle den ut rett på bakepapir og den er klar til steking.


DEIG:

Pr.porsjonspizza
100 g mel
0,5 dl vann
½ ss olje
2-3 g tørrgjær
Litt salt/sukker

Bland mel og gjær, sukker og salt, bland inn vann og olje, og kna sammen. Kjevle ut, gjerne rett på bakepapir. Eller invester i et pizzastekebrett i teflon. De gir fine og sprø bunner. Alternativt kan en bakesten i bunnen av ovnen gjøre nytten. Men pizzastekebrett er å anbefale.

FYLL.
Grovhakkede tomater på boks.
Ferdigrevet ost
Skinkestrimler
Oliven
Blomsterkapers
Hakket rød paprika
Cherrytomater
Frisk basilikum
Eller hva som måtte smake.


Legg på 3-4 ss grovhakket tomat. Fordel jevnt utover deigen. Dryss over ost, og ha på fyll etter ønske. Stek på øverste rille på sterk varme, 300 grader. Kort steketid, så følg med, den er ferdig etter 5-6 minutter. Sjekk at bunnen er sprø. Og server rykende varm og knasende sprø til ivrige kokker som venter.




torsdag 15. januar 2009

FISK PÅ FREDAG

Jeg er glad i fisk. Og rødvin. Og synes fredag er den beste dagen i uka. Da ligger en helt ubrukt helg foran oss. Lange frokoster med avisen. Aktiviteter som passer for store og små. Middag ute eller hjemme. Med venner eller i familiens skjød. God mat og god vin.

Og fredag skal det være ekstra kos. B. sverger til hjemmelaget italiensk pizza. Tynnbunnet og sprø. Uten pizza er det ikke helt fredag. Mens vi voksne søker andre smaker.


Fisk er aldeles utmerket til fredagskosen. Det gjelder bare å finne en kombinasjon som går godt til rødvin. En med litt trøkk og smak. Ofte velger jeg lettsaltet torsk, delikat og hvit i kjøttet, og med nok smak til å tåle en trøkk.

Denne smaksrike oppskriften, inspirert av noe jeg en gang så et matblad, er absolutt i stand til å takle en god rødvin. Så dette er topp fredagsmat. Med mye smak!


TORSK MED STYRKE

Lettsaltet torsk

Hvitløk
Grovhakkede tomater på boks
Chorizo
(sterk eller mild type etter smak)
Olivenolje
Chili eller sambal olek(chilipasta)

Grønne bønner eller annet tilbehør

Torskestykkene saltes og pepres. Ha i et ildfast fat og risle over litt god olivenolje. Bak i ovn på 220 grader i ca 15-20 minutter avhengig av tykkelse.

Jeg bruker ofte mild utgave av chorizo i matlaging. Det gir smak, men tar ikke helt overhånd i styrke. Og så legger jeg evt. til litt chili/sambal olek. Skjær chorizo i staver. Hakk hvitløk. Surr pølse og hvitløk på svak varme i litt olje i noen minutter. Det skal ikke bli brunt. Vil du bruke fersk chili skjærer du den i tynne ringer og lar den få surre med. Tilsett tomater og la koke inn litt. Smak evt. til med sambal olek.

Kok bønner i lettsaltet vann.
Legg opp, kvern sort pepper over fisken, og ringle over litt god olivenolje før servering

onsdag 14. januar 2009

Pannekakedessert du ikke har fått før.


Jul, nyttår og bursdagsfeiring for junior er overstått. Nå har hverdagen gjort sitt inntog i heimen. Og på matbordet.

Siden livet består av flest hverdager, synes jeg hverdagsmaten er veldig viktig. Å lage lekker og velsmakende festmat er noe som mange gjør bra. Men, det vi spiser hver dag er det som legger grunnlag både for helse og gode vaner. Og ikke minst er hverdagsmaten viktig for barns forhold til mat og gode matvaner.

Matglede og nysgjerrighet på ny mat er viktig å dunke inn i den oppvoksende slekt. Men i travelheten de fleste av oss opplever i hverdagen syndes det nok mye mot dette. Også her i huset. Derfor prøver jeg, i hvert fall et par ganger i uken, å lage noe som ”løfter stemningen rundt bordet” en smule. Og skape litt glede i hverdagen.

Og det skal jo ikke så mye til. Bruke andre tallerkener. Jeg kjøper ofte koselige, lekre, rare, vakre osv. tallerkener på franske bruktmarkeder. Og dekker hverdagsbordet med. Eller, en annerledes måte å servere det kjente på. Det er ofte nok. Så her kommer mandagens dessert, pannekaker på en ny måte.
MANDAGSPANNEKAKER

4 eggeplommer og 5 eggehviter.
30 g rosiner som får trekke 1 times tid i litt vann.
120 g mel
50 g sukker
1 knivsodd salt
1 ts vaniljesukker
4 dl melk
½ ss smeltet smør

4 søte epler
Smør til steking

Melis

Pisk eggeplommer og sukker godt. Tilsett melk, vaniljesukker og sikt inn mel. Ha i det smeltede smøret. Rør inn avsilte rosiner. Stivpisk eggehvitene med en klype salt og bland forsiktig inn røren. Stekes gylne i smør, på begge sider. Hold pannekakene varme til alle er ferdig stekt.

Skrell eplene, fjern kjernehuset og del i båter. Stek i smør.

Del hver pannekake i strimler, server med de stekte eplebåtene og et dryss av melis over. Drypp gjerne en teskje vaniljekesam over eplene. Eler server med en god vaniljeis til.

søndag 11. januar 2009

Fredagsmiddag inspirert av Solvold.

En lørdag i desember var min kjære og jeg på staselig restaurantbesøk i Sandefjord. Der driver mesterkokk Odd Ivar Solvold sitt mathus. Det består av brasserie og tapasbar SMAK, selskaps og konferansestedet MIDTÅSEN(Reder Anders Jahres tidligere praktbolig), og gourmetrestauranten SOLVOLD.

Vi er tidvis på week-end besøk i Sandefjord og inntar ofte lunsj på SMAK. Der spiser du smaksrik og veltilberedt mat til en relativ rimelig penge. Her er det ”value for money”, og selv om kvaliteten nok varierer en del fra gang til gang er vi stort sett fornøyde.

Stor var derfor spenningen og forventningen da vi booket oss et bord for en gourmetmiddag på SOLVOLD. Vi valgte en lørdag i begynnelsen av desember. Det skulle vi ikke gjort….

Vi ble hyggelig tatt i mot og vist til bordet. Bestillingen på et glass hvitvin som aperitiff ble raskt ekspedert, og på bordet kom små skåler med husets potetgull, søte mandler og parmesankjeks. Som vi prøvesmakte uten høye hurrarop. Kjeksen var seig og langt fra sprø og lekker og det var ikke første generasjon poteter som var stekt i den oljen.

Og så satt vi der da. Beundret lokalene som er moderne og minimalistiske. Og ventet på å få lov til å bestille. Mens de tre servitørene sprang i skytteltrafikk mellom bordene. To langbord med store selskap fikk det meste av oppmerksomheten den kvelden. Men etter en lang stund sneiet det en hyggelig jente bortom og ga oss menyen som ble presentert slik:

En smak av høytid

En helaften på restaurant Solvold er en opplevelsesreise i mat og vin. Sesongens beste råvarer styrer menyen, og du kan velge et måltid på fire til åtte retter med viner fra et rikholdig vinkart. Solvold er regnet som en av landets aller beste gourmetrestauranter, så dette er spisestedet for de helt store anledningene.
Interiøret i den arkitektegnede restauranten er stilfullt, moderne og nordisk. Høye vinduer slipper trærne inn i rommet, store malerier skaper liv i lyse flater og midt i restauranten ligger den prisbelønte vinkjelleren bak en sotet glassvegg.
Hele atmosfæren bærer preg av avdempet eleganse. Det knitrer på peisen og servitørene tar godt vare på deg fra du kommer til du går. Det smaker høytid av en kveld på Solvold.
Meny julen 2008
Kamchatkakrabbe, risotto og tomat
og/eller
Grillede kamskjell, margerter og soya
og/eller
Torsk poteter og sorte trøffler
---
Reinsdyr ytrefilet, steinsopp og krydder
---
Gorgonzola dolce, fiken og kvede
---
”Riskrem 2008”, multer og solbær
og/eller
Pistasj, mandarin og sjokolade

Valget var fort unnagjort, vi valgte hver vår forrett, fiskerett, reinsdyr og dessert.

Først kom en amuse-bouche på bordet. En liten smak av brandadekroketter på tomatsaus. Helt grei, uten de store smaker.

Mitt valg av risotto som forrett var ikke riktig. Risottoen ble servert med en kremet skalldyrkraft som var aldeles nydelig på smak. Men den gjorde fort risottoen om til en våt grøt, en ikke altfor tiltalende konsistens. A.s kamskjell forrett var god, men kanskje litt for kraftige smaker til kamskjellene. Vi lot kelneren stå for vinvalget, noe hun gjorde bra. Men alt i alt satt vi nok igjen med et inntrykk av forrettene som ikke svarte til forventningene.

Det gjorde imidlertid fiskeretten. Lett sprøbakt torsk på potetskum med trøffelflak.
Helt nydelig. Kelneren foreslo ny hvitvin i glassene. Også denne gang matchet det greit.

Hvileretten var en litt for søt sorbet. Og så kom hovedretten, altfor raskt på bordet. En liten pause kunne vært greit. Den ble servert av en kelner som nok hadde kommet høyt opp i plassering i NM i kappgang. Et nydelig stykke reinsdyrfilet. Med tilbehør i flokk. Her var stappe av søtpotet, smaksatt av appelsin. Her var syltet gresskar, rotgrønsaker i utvalg, sopp/fennikelstuing, m.m. Og saus. En eksplosjon av smaker. Som fullstendig kannibaliserte hverandre og det flotte kjøttet. Og tok helt rotta på vinen som vår stressede og småløpende kelner anbefalte.

Så når vi kom til desserten, pistasj, mandarin og sjokoladekreasjon, var nok inntrykket dalende. Og det fortsatte videre nedover. Verken A. eller jeg følte trang til å spise opp. Vi konsentrerte oss om dessertvinen som var god. Når vi på spørsmål fra kelneren forsiktig ga uttrykk for at det smakte en smule syntetisk var svaret at denne hadde de fått mye skryt for….

Kaffen var et lyspunkt, sterk og god, den kom fulgt av noen vel søte petit-fours.

Kanskje er ikke desember den beste tid å spise ute i Norge på. Men når man kaller seg gourmet restaurant, og regningen ender rundt 1500 pr.person, bør mat og service holde mål. Det gjorde det ikke hos Solvold den kvelden.

Men han skal ha takk for at han minte oss på hvor god kombinasjon torsk og trøfler er. Så på fredag kveld hadde vi en herlig smaksrik aften inspirert av Solvold.


Da sto Brandade med trøfler på menyen. En utmerket fiskerett med røtter fra Nimes i Sør-Frankrike. Her ble den tradisjonelt laget på torsdager. Da stilte bakeren sin ovn til disposisjon. Landsbyens beboere kom med sin brandade som ble stekt i ettervarmen i den vedfyrte brødovnen. Den kan best beskrives som fiske- og potetpure med hvitløk. Som med så mange tradisjonsrike retter, finnes det et utall variasjoner. Noen bruker melk, andre sverger til fløte. Enkelte insisterer på å tilsette ansjos.


Her kommer min variant. Og dere, dette er godt!
Til 2 personer

500 g lettsaltet torskefilet
1 stor kokt eller bakt potet
Ca 2 dl veldig god olivenolje
Ca 2 dl melk/fløteblanding


(jeg tar mer fløte enn melk)
2 fedd hvitløk, finhakket
Sitronsaft, persille,timian
Salt, pepper og evt. muskat

Kok opp vann med sitronsaft og urter. La fisken trekke 10-12 minutter. Rens og mos fisken sammen med poteten og hvitløk. Varm opp olje og melk/fløteblandingen hver for seg, til kokepunktet. Blandes vekselsvis inn i potet/fiskeblandingen. Start med oljen. Pass på at alt er absorbert før du har i ny væske. Blandingen skal være fast og smidig, ikke flytende. Smak til med salt og pepper, og evt. muskat om du ønsker. Ha i ildfast form. Sprinkle over litt olje og gratiner under grillen til overflaten er lett gyllen.

Smaker godt med f.eks grønne bønner til. Jeg synes det er topp på ristet landbrød og med grønn salat til. Og dersom du virkelig skal ta den helt ut: Tynthøvlet sort trøffel over!
Men det smaker utmerket også uten.
Småbildene i teksten er hentet fra Solvolds egne sider.

onsdag 7. januar 2009

Her blir det andre boller!


Nå står planlegging av vinterferien på programmet. I februar bærer det av sted. Tradisjonen tro skal vi på festival. Mens andre slikker sol i snøkledte skiløyper slikker vi i oss dagsferske kråkeboller.


Hver februar er det ”Oursinades”, kråkebollefestival, i den franske middelhavsbyen Carry-le Rouet. Helt siden 60-tallet har byen sydet av salt stemning i februar. Det som startet som en festdag til kråkebollens ære første søndag i februar har etter hvert blitt til en festival som strekker seg over de tre første søndagene hver februar. Hit trekker Marseillaisere i flokk for å nyte havets gleder.


Da serveres det kråkeboller på alle byens restauranter. I havnen dekkes langbord hvor tilreisende og lokale kan nyte herlighetene. Fra fiskebåtene langs kaien kjøpes superferske kråkeboller i dusinvis. Sprett en flaske medbrakt hvitvin, finn en plass i solen og nyt måltidet, mens hvite papirduker blafrer i vinden og praten går livlig til alle kanter.





Hele byen lukter av kråkeboller. Byens fiskehandlere og lokale fiskere fallbyr lekkerbiskener, på hvert gatehjørne er det kråkeboller. I restaurantene serveres kråkeboller tilberedt på alle tenkelige måter. Med pasta, i saus, som tilbehør, eller aller helst rå, med sitron til. Til og med bakeren har laget små søte kråkeboller av sjokolade.






Havområdet rundt Marseille er et viktig fangstområde for lokale fiskere. Her hentes fisken til Marseilles berømte fiskesuppe ”Bouillabaisse” opp, her fanges den lokale delikatessen ”Cigales de mer”, havets gresshoppe. En hummerlignende skapning med delikat hvit kjøtt.

Og kråkeboller!
Mens småbyene på østsiden av Marseille er kjente turistmagneter som Cassis, med sine flotte ”calanques”- unike og prospektkortvakre asurblå viker, den kjente vinbyen Bandol med flotte golfbaner og yrende strandliv. Byer som i sommersesongen trekker turister i stort antall. Så er småstedene på millionbyens vestside av en helt annen karakter.



Der er det lite turistvennlig idyll. Ikke sjarmerende torg og små streder. Ingen attraktive sandstrender eller fasjonable motesjapper. Her er strendene steinete og stort sett befolket av lokale beboere ispedd franske turister. Vinterstid surfer brettseilerne i bølgene.





Her serverer restaurantene herlig sjømat. Her er flotte turstier helt ned i vannkanten. Her kan du få en vik helt for deg selv. Her er et av mine absolutte favorittområder langs Middelhavskysten. Her senkes skuldrene.



En rusletur på stier som går helt ut på klippene ytterst mot havet er sjelebot for stressede nordboere. B. kan studere alle fossilene i de vakkert fargede steinformasjonene. Eller oppdage en firfirsle som slikker solstråler. Kjenne lukten av pinjetrærne. Betrakte lokale fiskere med store fiskestenger.






Ligge lenge på ryggen, kjenne solen, høre bruset, kjenne lukten av Afrika på den andre siden av havet. Dyppe tærne i vannet. Rusle bort på en av restaurantene og spise en fiskesuppe. Med sterk hvitløksmajones.






Og spise kråkeboller.

Vi tilbringer ofte vinterferien i Provence. Siden vi er så heldige å ha et hus ute på landet i en veldig hyggelig og levende landsby, blir som regel alle skoleferiene tilbrakt der.

Og februar er en flott måned. Været er som regel alltid vakkert, noen ganger fryktelig kaldt. Da er det minusgrader på stokken, og frysende kaldt og alle kryper sammen innendørs. Noen ganger er det nesten sommervarmt, temperaturen kryper mot både 18 og 20 grader. Utelunsjer og sommerfølelse.

Lyset er alltid så flott på denne tiden av året. Oliventrærne lyser i grågrønt, mandel og aprikostrærne blomstrer skjørt og vakkert mot blå himmel. Og mimosaene dufter ut sin gule lukt.
Og så er det kråkebollefestival i Carry!


Blog Widget by LinkWithin